Lobeliaen blomstret to somre på rad. Ikke rart den er litt trøtt nå. I vinter hvilte den derimot inne i leiligheten uten å produsere en eneste blomst. Kanskje klarer Lobelia en vinter til inne? Lenge til ennå, men jeg tenker alltid på fremtiden vår. Det kan være litt trøttende.
I går adopterte jeg enda en “brukt” plante etter samme eier som gav meg Lobeliaen. Det er en duftranke, Stephanotis floribunda. Kalles også Madagascar Jasmine på grunn av lignende utseende (og den er fra Madagaskar) og duft som ekte jasmin. Duftranke er derimot ikke beslektet med jasmin; duftranke tilhører gravmyrtfamilien. Jasmin tilhører oljetrefamilien. Nå har jeg tomadagasserei hus. Nå har jeg nok planter og tar ikke imot fler.
Jeg har nok nevnt utsikten fra leiligheten et par ganger tidligere… Her er et bilde fra tidlig i kveld som legges i kategorien “NATUR”…..Naboblokka er ikke mye å se på, men fjorden og himmelen er flott.
Dette innlegget påbygges etterhvert som vekstene i potten utvikles og høstes i år.
I denmørke pottesådde jeg rødbete-frø. I deg var én rødbete stor nok til å spises! De andre rødbetene (i potten) så heller miserable ut. Bladene var istykkerrevne av vind. Ingen god rotutvikling; røttene ses jo litt over jorden. Jeg klippet av ødelagte blader og hyppet røttene med jord fra hullet der den store rødbeten hadde stått i potten. PS (senere samme kveld kom jeg på at) rødbeten sikkert kunne blitt mye større om den hadde stått lenger i potten, men jeg var sulten og ville ikke vente!
Et par eplespirer gror også her.
Resten av rødbetene må stå mye lenger:
Beskåret og hyppet:
Toppen av dagens rødbete ble satt i grunt vann etter at de fleste bladene var fjernet. Kanskje slår den rot på nytt?
For hver dag som går blir sitron-vannet litt mer grumsete, og det er vel ikke mye lenger at jeg orker å ha det her inne. Økologisk sitronskall som løser seg opp i vann er god næring til planter.
I dag var det Philodendron Little Hope som var heldig og fikk en drink, igjen. Etterpå fylte jeg glasset med vann.
I dag var det julestjernen (Euphorbia pulcherrima) sin tur til å få et døgn gammelt vann fra glasset med det nesten nedbrutte økologiske sitronskallet. 🍋
Ikke uventet ble gårsdagens innlegg fjernet fra blogg.no sin forside…..😠 Og en halv time etter dette innlegget ble publisert kom gårsdagens innlegg tilbake på forsiden til blogg.no. 😸 I hvert fall ett og to av dem før de ble fjernet igjen. 🤔 Blogg.no skryter av å være Norges største bloggportal, men hvor mange andre bloggportalen har vi her til lands?
Kartene begynner å ligne på gresskar, ja, men de er nok ikke utvokste før i september….(?) Gøy med planter som vokser så raskt og mye!
I forgrunnen ligger fire gresskar-blomster jeg klippet av i håp om at den ene planten skal bruke tid og krefter på å gjøre gresskarene den har begynt på størst mulig i stedet for å danne mange små/mindre gresskar. Selv om jeg gjerne deler avlingen med andre er det faktisk grenser for hvor mye gresskar jeg klarer å spise! 😅
PS (dagen etter): Kikket på frø-posen til gresskarene jeg sådde. Vekt: 3-5 kilo. Jeg trodde, og kan muligens ha nevnt på bloggen, at gresskarene vil veie 15-25 kilo. Bare så det er sagt.
Eller amerikanske blåbær, som det egentlig heter. Mens jeg spiste litt blåbær på parsellen (i kolonihagen, ja) fant jeg også et par herlige markjordbær.
Nå har det gått en uke siden fakturaen jeg sendte til blogg.no forfalt, men hvor blir det av pengene? Ugh! 🙁 Kanskje jeg ikke gidder å blogge veldig mye lenger…..🙄 Hater at ting ikke går på skinner….Og livet er for kort til å kastes bort på irritasjon.
