LOBELIA.
Vi får nyte den lille solen vi har på denne tiden av året…
Godt med solskinn og solgul frokost!
Gurkemeiegul, mibansk havrebakst med sukker på. To tjukke, saftige skiver av den sunne kaken jeg bakte i går. En presset appelsin.
Frokost nummer 9. Sol.
Hvitløksplenens tilstand…
HVITLØK.
Hvitløksplenen er ikke lenger vital, og jeg tviler på om de fleste av mini-hvitløkene overlever vinteren i stuen. Valgte å likevel ikke grave opp noen av dem da det burde ha vært gjort lenge før de ble visne + at jeg rett og slett ikke gidder å gi hvitløkene mer plass enn de allerede har fått her i leiligheten.
Det får gå sin naturlige gang; om noen overlever er det bare hyggelig! “Heldigvis” (for hvitløks-plenen men ikke for naturen ute) er vinteren mild og fyring begrenset; det kan være en fordel for mini-hvitløkene.
Frokost nummer 10.
To eggeplommer, en nypresset appelsin og et glass med løvetann-te.
Det var slett ikke nok.
En liten boks cottage cheese med hjemmelaget syltetøy og mandler. Et glass saft av det samme hjemmelagde syltetøyet: Tilsatte ca 1/3 vann, rørte og fjernet de største bærene ved å slepe dem langsomt opp langs glasset slik at saften rant ned. Snakk om å få (gjøre?) mye ut av lite! 😸
Frokost i går! Gjenbruk av selleri?
Echinodorus amazonicus i mineralisert jord.
Spytt i glasset!
Her er stiklinger av sjømannstrøst (Aglaonema).
De første ukene skjedde ingen rotutvikling i vann.
Da fikk jeg et tips på en amerikansk nettside: Spytt i vannet, og det vil skje!
Jeg spyttet og ventet, og så etterhvert flere antydninger (hvite kuler) til røtter. Da det var på tide å bytte vann byttet også til et nytt, rent glass og spyttet en gang til. Nå vokser røttene i greit tempo.
Sjømannstrøst (Aglaonema) stammer fra Filipinene og tilhører myrkonglefamilien. Anubias og Philodendron Little Hope er også medlemmer av myrkonglefamilien.
Frokost nummer 11. Gjenbruk av selleri?
-Presset en av appelsinene jeg vasket i går og hadde to skiver mibabakst (gurkemeiegul med økologiske havregryn) med Philadelphiaost og økologisk stangselleri. Selleriens bunn satte jeg i litt vann slik at den får anledning til å danne røtter og vokse på nytt! Gjorde det i fjor; men sellerien døde da jeg plantet den i en potte i stuen. Den gangen visste jeg ikke at selleri mistrives i varme omgivelser. Veksten stanser visst over 20 grader. 😲
Frokosten i går. Appelsinvask.
Echinodorus amazonicus i mineralisert jord!
Lobelia innendørs?
LOBELIA.
Under et skarpt og klart, dog ikke plantevennlig, lysrør på kjøkkenbenken, ved siden av Echinodorus amazonicus, står den lille Lobeliaen. Om dagen står alle plantene i dagslys i stuen og på kjøkkenet.
I den andre (tomme) Lobelia-potten sådde jeg nettopp frø fra parsellens løpstikke. Frøene hadde ligget flere uker i kjøleskapet.
Echinodorus amazonicus i mineralisert jord.
Echinodorus amazonicus i mineralisert jord.
Jeg oppretter herved en ny kategori på miba.blogg.no:
ECHINODORUS AMAZONICUS.
Dagens innlegg legges også i kategorien “AKVARIEPLANTER”.
Tidligere i år plantet jeg en nyinnkjøpt amazonas-sverdplante (Echinodorus amazonicus) i en vase!
Først mineraliserte jeg jord. Jeg tok “litt” jord fra en gammel pose med kaktus/så-jord og la den i en bøtte med vann. All slags jord kan brukes! Rørte rundt et par ganger…og lot jorden synke til bunns i bøtten; det tok noen dager. Da vannet begynte å klarne øste jeg ut og fylte på nytt vann. Gjentok vel dette tre-fire ganger (husker ikke helt). Deretter klemte jeg ut vann av jorden og la den til tørk i tynne lag til i solskinn. Ventet til jorden var tørr før jeg la den nederst i vasen. Denne tørre, mineraliserte jorden skulle få ligge i ro, og derfor dekket jeg den med ny og ren akvariegrus. Sand kan sikkert også brukes. Fylte på med vann og plantet sverdplanten. Ventet spent på om et algehelvete ville bryte ut; det skjedde ikke! Flere uker under vann og med dårlig vekst.
På høsten ble det litt alger på grusen, men ikke verre enn at det lot seg fikse…Etterhvert fikk sverdplanten stå med bladene over vann. Utpå høsten fikk sverdplanten et par teskjeer med vann tilsatt en anelse Ferrogan, og da tok den til å produsere et par blader. 😊
Her er dagens bilde. Ved siden av Echinodorus amazonicus ligger en bit av Hygrophylia polysperma (?) som mirakuløst har overlevd i akvariet selv om jeg trodde den var forsvunnet for noen år siden. Hygrophila mistrives i akvariet der Vallisneria har tatt fullstendig overhånd.
Frokost nummer 12. Appelsinvask.
I går kveld gjorde jeg noe jeg lenge har hatt lyst til. 🙂
Kaldt vann i en bøtte og gav åtte appelsiner en god vask med bare vann. Jeg har lenge irritert meg over alt det ekle sprøytemiddelet som dekker appelsinene. Det hjalp litt, og vannet ble fullt av blanke flak + sikkert noe naturlig olje fra appelsinene. Jeg fikk av det overflødige, men en del sprøytemiddel er fremdeles igjen på appelsinene som har ligget til tørk på avispapir i natt…Vannet gikk ikke til spille; det ble brukt til å skylle ned på toalettet!
Frokost: To nesten rene, nypressede appelsiner. Kjempegode appelsiner fra Sør-Afrika nå om dagen! 👍
Økologisk jasminris. Stod i vann i natt; vannet brukte jeg til hårvask i formiddag! Bruker ikke sjampo mer. Kun vann!
En perfekt mibansk gurkemeiegul havrebakst (som ikke er brød) først med Philadelphia smøreost (original) og hvitløk fra hagen etterfulgt av en skive med melis. Nam.
Det ble frokost i går, også. Mystisk lys. på himmelen!
Frokost nummer 13. Mystisk lys på himmelen.
I går kveld laget jeg syltetøy av en pose med frosne skogsbær: Blåbær, rips, solbær, bjørnebær og bringebær fra Polen og Serbia. Kokte opp bærene i tre-fire minutter; før de begynte å koke tok det litt tid før bærene tinet i veldig varm kjele. Tilsatte ikke vann. Rett etter koking satte jeg kjelen til siden og rørte inn sukker. Trolig mye mindre sukker enn mange (produsenter) ville brukt…Det ser grusomt ut å pøse på med et lass med sukker og vite at man skal spise alt opp i løpet av en uke! Hellet det over i et glass og satte det rett ut på verandaigulvet med lokket på snei (ved hjelp av min eneste teskje). Verandaen (og en opp-ned-vendt plastboks) er jo mitt kjøleskap for tiden. 😃 Avispapir under det varme glasset for å skåne det relativt nymalte gulvet, ja. 🙂 Så bakte jeg mibansk, gurkemeiegul havrebakst som jeg hadde til frokost i dag med syltetøyet. I stedet for skive nummer to spiste jeg ruccola. Presset en appelsin.
-Ved halv-firetiden i ettermiddag var jeg på den sør-østvendte verandaen min og hentet melk til teen. Da så jeg et sterkt oransje lys på den pastell-oransje stripen som er å se på himmelen rett før solen går ned. En planet, tenkte jeg. Mars eller Neptun…? 🤔 Så begynte den å blinke langsomt. Å, ja; det kommer nok et fly inn over Sandefjordsfjorden. Men, nei: Den begynte da å blinke dobbelt så raskt som før; kanskje opptil 3 ganger i sekundet….før lyset bare forsvant. Jeg gikk på kjøkkenet med melken og var tilbake i verandadøren kanskje ni sekunder senere. Forventet å se flyet komme nærmere, men det oransje lyset var borte. Ikke fly, ikke planet, ikke stjerne…Satellitt? Rom-skrot som svever rundt jordkloden? Utenomjordiske? Spirits? Guder? Ikke godt å si, men det er rart å tenke på hvor mye ukjent som (kan) finnes der ute….Jeg har sett lignende lysfenomen før, ja. Har du?
