Temablogger?

 

 

 

Dagens bilde fra verandaen. Zoom inn og se noe som ligner på to, eller fire, flyvende tallerkener over det grønne jordet. 😲 Kanskje er det skyer som løser seg opp. Kanskje ikke.

 

 

2019 er rett rundt svingen, og jeg har gode følelser for det kommende året. Det blir bra!

 

Jeg har satt meg noen personlige mål for det nye året, men siden dette i utgangspunktet ikke er en personlig blogg, så nøyer jeg meg med å dele to blogg-relaterte mål for 2019.

 

Jeg skal:

 

  • Hovedsakelig blogge om to temaer: Planter og Mibas Tempel.
  • Dyrke nok chili- og tomatplanter m.m. slik at jeg kan gi bort småplanter gratis. 

 

 

Har du latt merke til at de fleste blogger her på blogg.no er (mer eller mindre personlige) hverdagsblogger?

 

Nesten alle, uansett grad av popularitet eller bloggernes alder, følger den samme malen. Det er langt mellom tema-bloggene i Norge.

Vi ser en typisk norsk saueflokk-mentalitet!

 

Har du en tema-blogg?

 

 

I dag sådde jeg de første chilifrøene her hjemme!

 

Skal du dyrke chili til neste år?

 

 

 

Jeg drepte!

 

 

I natt drømte jeg så mye rart, altså:

Jeg hadde kjøpt en 5 kilometer lang gate; en blindvei, som strakk seg ut på en halvøy et sted på USAs østkyst. Eiendommene som grenset til veien fulgte med på kjøpet. Ett og annet hus lå på eiendommene, men stort sett var det deilig, urørt land. =)

Jeg spurte selgeren om jeg kunne tjene penger på å leie ut husene til dem som allerede bodde i husene….langs veien jeg hadde kjøpt. For et rart spørsmål, forresten.

Jeg oppfattet ikke riktig svaret jeg fikk, men jeg tror nok han sa “Nei”, ja.

Prisen på veien med tilhørende tomter var på 60 000 dollar. I drømmen tilsvarte det 600 000 kroner.

Jeg var glad og spent. Så langt var drømmen positiv.

Men så ble det litt stress:

Jeg brukte all min tid på mitt nykjøpte land, og dermed glemte jeg å pugge til geografi-prøven. I drømmen var jeg tilbake på gymnaset, tydeligvis. Det snødde tungt og jevnt, og jeg sluttet helt å gå til skolen mens jeg flere ganger om dagen fikk servert statistikk som viste hvordan mine fremtidsmuligheter dalte for hver dag jeg sluntret unna skole og pugging. PUH! Folk prøvde hele tiden å skremme meg og gi meg dårlig samvittighet for at jeg valgte bort utdanningsmuligheter. Likevel nektet jeg å gå på skolen. “Jeg trenger ikke det jeg lærer på skolen!” ropte jeg. ( I virkeligheten var jeg en pliktoppfyllende elev som ikke skulket. Geografi var dessuten ett av mine favorittfag! )

Det var vinternatt. Jeg satt ute i snøen og smug-røkte ( i virkeligheten røyker jeg ikke, men jeg gjorde det en gang, ja) på en trapp utenfor en skole, butikk eller restaurant. Ut på trappen kom en sur gubbe som lignet en killer clown. Han klagde og maste fælt. Jeg drepte ham og tråkket ham skikkelig ned i den kramme snøen på trappen.

Etterpå satt jeg timesvis i forhør. Folk var sinte fordi de alle sammen hadde likt killer clownen. Han var vennen deres. Utspørreren var en Fønix-ansatt ( som jeg i virkeligheten jevnlig måtte forholde meg til for 10-12 år siden ).

Alle mistenkte at jeg var morderen, men de var ikke helt sikre; de hadde nemlig ikke funnet nok beviser. Jeg satt og svettet i forhørsrommet, med den Fønix-ansatte på den andre siden av bordet, men jeg tviholdt på min forklaring om at jeg var uskyldig. Jeg var sta: Ville heller dø enn å tilstå drapet jeg hadde begått.

 

Så våknet jeg; lettet og glad.

 

Drømte du noe “gøyalt” i natt?!?

 

 

Chili og vievann.

 

 

Først et bilde av gårsdagens solnedgang. Var solnedgangen fin hos deg, også?

 

Dernest dagens bilder:

Mibas Tempel er verdens sentrum.  🧖‍♀️ 🌍 🌁 🏛

På alteret står en skål med mibansk vievann. ⛲️

I dag la jeg disse chilifrøene i vannet. Frøene skal sås om noen dager.

 

 

 

Dette kostet oppussingen!

 

Har jo nesten helt glemt å fortelle dere hva det kostet å pusse opp Mibas Tempel.

Dette ble gjort:

  • Nytt laminatgulv.
  • Reparerte noen hull i tapeten.
  • Malte alle fire vegger med ett strøk; de brukte samme vegg-farge som sist.
  • Nye gulvlister.

 

Jobben tok to dager og ble utført av Vestly Vedlikehold AS. Ingen sponsing, her, bare god omtale. 👍

Prisen: 28.904, 95 kroner.  Jeg ble veldig fornøyd med jobben, og det var verdt hver eneste krone. 🙂

 

 

I dag kjørte Millie og jeg til Granholmen. Har aldri sett en eneste gran der. Furuer er det derimot mye av på Granholmen.

Millie var først litt skeptisk fordi hun ble så våt på potene av smeltet snø på parkeringsplassen. Bedlington Terriere hater våte, kalde poter. Men det var ikke så vått der vi gikk videre, heldigvis, så det gikk bra.

Mye spennende å snuse på og til og med litt å bjeffe på! Bedlington Terriere elsker å bjeffe, og det må de jo få lov til når de er utendørs. La hunder være hunder! Inne i leiligheten har Millie lært at det ikke er lov til å bjeffe. Men utendørs er det bare å synge av full hals, altså! Bedlisser er så glade i å bjeffe at hvis det ikke er noe(n) å bjeffe på så later de som at de ser noe(n). Hahaha, de søte, rare hunder! 😃

Det var 5 plussgrader i dag. En stor forandring fra i går da det var minus 7 grader!

 

 

 

 

 

 

 

Naturen har pyntet seg!

 

 

Midt på dagen: -7 grader og strålende sol. I dag tok jeg med kameraet da jeg gikk Miba-runden, og jeg fokuserte mest på alle de pene trærne som hadde pyntet seg i skogen. 🎄

Bedlington-voffsen koste seg hjemme på sofaen, så lenge! 🌺 🐩 Jeg må, som tidligere nevnt, gå turer alene for å få nok mosjon. Dessuten skulle jeg handle mat på veien hjem fra skogen.

TIPS: Det er fullmåne om dagen, og derfor er det så kaldt! Bare å benytte seg av fullmånens kraft hvis dere har noe passende fullmåne-magi å utføre. 🌝

 

 

Havet er tomt for reker!

 

 

 

 

Er det noe jeg har lært med alderen, så er det at det faktisk ER GREIT å svare idioter med samme mynt. Ikke like greit å være idiot først, men det er lov å ta igjen.

Boligblokkens selvutnevnte kongepar, av eldste årgang, kjeftet senest i dag på meg fordi snøen ble gul av hunde-urin. Det er det samme maset fra dem hver jævla vinter! *SUKK* Dette er folk som ikke kan passe sine egne saker.

Så mens Millie snuste på noen gule tisseflekker kom kongen, sammen med dronningen, bort og kjeftet. Jeg stod først med ryggen til og mumlet: “Det skal du driiiite i…!  ” Før jeg snudde meg og viftet dem mot inngangsdøren og sa: “Fysj! Shuuu! Inn med dere!

De bare kikket surt på meg. 🙄

Så til overskriften: Reker…! Etter at jeg hadde luftet gull-hunden min og kommet meg inn, så kom jeg til å tenke på en gammel Seinfeld-episode der George skulle ønske at han hadde gitt en idiot på jobben følgende svar: “Hei, du! Havet ringte; de har gått tom for reker!” 🙋‍♀️ Husker du den episoden?

Burde nesten servert Georges reke-kommentar til hundehateren: Han er alltid rød i ansiktet og uvanlig liten og sped. Jeg hadde greid å løfte ham under armen. 😃

Det er en ond løgn at eldre mennesker automatisk fortjener mer respekt enn andre.

 

  • Ikke sant at etterpåklokskap kan være irriterende?😑
  • Respekterer du hundehatere?

 

Jeg må også fortelle at det bor mange koselige, hundevennlige mennesker her, altså! Det må ikke glemmes! Jeg vil spesielt nevne et eldre ektepar i naboblokken som er ekstremt hundevennlige! De liker Millie godt, og det er en glede å møte dem ute. 👍 🤩

Jeg er jo kjempeglad i hunden min.  Det er ikke gøy når folk snakker stygt til henne. La hunder være hunder!

 

 

 

Ikke planlagt.

 

 

 

Av og til lønner det seg å vente og se det an litt.

Som da jeg prøvde å dyrke rester av vårløk i dette glasset. Løk-bitene som jeg satte i litt vann produserte ikke røtter; de råtnet. Da slengte jeg litt jord oppi glasset. Akkurat nok jord til å dekke bunnen. Tanken på å forholde meg til råtten løk bød meg nemlig i mot.

Den råtne løken ble til jord, og jeg hadde et ubehag mindre å forholde meg til.

En grønn spire fremkom. Fylte på litt mer jord og vannet i blant.

Først da jeg innså at spiren var en tomatplante ble det virkelig interessant! Tomatplanter produserer masse røtter oppover stammen dersom den dekkes med jord, så det skal jeg forsøke.

 

Kanskje tomatspiren vil overleve og vokse?

 

 

 

Verdens ende.

 

 

For et par uker siden kom denne brosjyren i posten. Utgiver er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Nå er det ikke lenger bare Jehovas Vitner som advarer oss mot endetiden, nei. Her i denne brosjyren får vi gode råd om egenberedskap for tre døgn.

Men hvor godt rustet er folk til å klare seg i lengre perioder?

Klarer befolkningen å dyrke (og oppbevare) mat som inneholder c-vitaminer? Frukt, bær og grønnsaker som inneholder c-vitaminer er livsviktige. Slike varer vil forsvinne raskt fra butikkhyllene når matforsyningen opphører.

Derfor er det lurt å lære seg å dyrke frukt, bær og grønnsaker som inneholder c-vitaminer.

 

En parsell-hage eller en lys vinduskarm er en god investering. (Sminke-ferdighetene dine vil være overflødige, ja.)

 

To svært lettdyrkede c-vitaminkilder:

  • Karse.
  • Solbær.