Første dag oppe i hagen.

 

 

 

I dag var jeg for første gang oppom hagen min etter at snøen forsvant.

Som forventet så jeg en del hvitløkspirer der; jeg satte jo mye hvitløk i fjor høst. 🙂

 

 

Her er to bilder av elefanthvitløken som jeg kjøpte på Efferus Veksthus på Barkåker i fjor:

 

 

Noe jeg var litt mer spent på var om solbær-stiklingene hadde overlevd. Joda, mange av dem hadde bladknopper.

Moderplantene/solbærbuskene hadde dog enda større bladsprett enn “barna”. Jeg satte fire-fem rader med solbærkvister i hagen i fjor. Håper at det blir kraftige hekker som bugner av bær og gjør hagen min lunere. Vinden tar nemlig godt her oppe i kolonihagen. Dette er en del av prosjektet mitt som går ut på å erstatte gressplenen med pryd- og nyttevekster.

 

 

I dette bedet stod blant annet pyntekorg i fjor.

Slik bygget jeg opp bedet:

  • La avispapir oppå plenen.
  • Ett lag med gress og planteavfall.
  • Ett lag med jord.
  • Ett nytt lag med gress og ett nytt lag med jord.

Bedet skal ikke ryddes for kvist og kvast hverken i år eller i fremtiden.

 

Visne plantedeler forbedre jordstrukturen og legger forholdene til rette for at sopp og andre mikroorganismer nedi jorden trives. Dette fremmer planters næringsopptak.

 

Døde plantedeler gir dessuten gode gjemmesteder for edderkopper og rovinsekter som blant annet marihøner og saksedyr som vi selvfølgelig gjerne vil ha mange av i hagene våre!

 

 

 

Og til sist: Salvien og oreganoen som jeg plantet ut i fjor. Litt for tidlig å se om de har greid seg.

 

 

 

 

Skrive bok? Bosette meg under en stein?

 

 

 

 

Boken kan handle om hvordan det er å bo under en stein midt i Selveste Samfunnet (SS). Bokens mystiske hovedperson venter på at noen skal snuble i steinen og ramle hardt. Slå seg. Da er det nemlig bare å smette frem og tømme lommer, vesker og hva det nå måtte være og håpe at ingen ser…., før hun forsvinner tilbake under steinen igjen. Lyttende ventende på neste fjols som snubler.

 

 

Eller kanskje jeg skal bosette meg under en stein? Stille og rolig. Ingen gjenboere. Null husleie. Ingen gjeld. Kan jo vente på at løv og bark blir til jord om hundre år. Da, om tohundreogfemti år, kan jeg kanskje dyrke egenproduserte karsefrø og tomatfrø oppå steinen. Eller kanskje rane noen…

 

 

Eller jeg kan bare chille’n og dyrke tomater: I dag pottet jeg om seks busktomater. Disse plantene la jeg opprinnelig ut under “Gis bort” her på bloggen. Alle leser da miba.blogg.no, ikke sant? Man må jo følge med! Siden ingen ville ha tomatplantene så blir det desto fler tomater på meg. Knopper har begynt å dannes. Nå som tomatplantene står sammen med hvitløken i potte så er de ikke lenger tilgjengelige. I dag høstet jeg forresten de tre siste gulrøttene fra denne potten. Stangsellerien i potten forsvant bare; den ble til jord.

 

 

 

 

Tomatene under er fra den nye frøkilden.

 

 

“Uhellet” på glass lever fremdeles.

 

 

 

 

 

 

Tenker stort.

 

 

 

 

I dag pottet jeg om eføyen (Hedera helix) som jeg kjøpte for noen uker siden.

 

Den nye potten rommer 17 liter. Dette er den største potten jeg har. Brettet under potten har hjul; det kalles visst en plante-taxi.

I denne potten dyrket jeg tomater for et par år siden. 

All jorden er gammel jord som jeg bruker om igjen. Gjenbruk av jord er bra.

Jeg har lyst til å ha “noe” i potten som eføyen kan klatre på. Nei, den får ikke lov til å klatrer bortover tapeten i Mibas Tempel. Tempelet har nylig blitt pusset opp etter kaninhold, og dette rommet skal ikke pusses opp flere ganger så lenge jeg bor her =)

 

 

 

Blant jorden som ble gjenbrukt til denne ompottingen var jorden som den ene julestjernen døde i av overgjødsling. Nå har jeg bare én julestjerne igjen.

 

 

 

 

 

Har identifisert dem!

 

 

Husker du de fem småplantene som jeg kjøpte på Plantasjen i begynnelsen av februar? To av dem manglet navnelapp fra butikken. Jeg husket disse to fra barndommen. Dette var skikkelige retro-planter med en aura av 70- og 80-tallet.

Alle de fem plantene kom i den minste pottestørrelse som finnes, så jeg pottet dem om etter noen få dager.

I går kveld, mens jeg med et halvt øye så på en gammel Vera-episode på VOX, googlet jeg “tropical tree with slim leaves and yellow patterns” eller noe lignende. Fant straks ut at ikke bare den ene, men faktisk begge to, tilhørte Croton-slekten; nærmere bestemt Codiaeum sp.

For noen år siden hadde jeg en annen Croton-plante på badet. Denne hadde brede mørkegrønne blader med hvite, gule og røde striper. Mens den stod på badegulvet så blomstret den lenge. Det var litt artig, men det var før jeg startet med blogging.

At Croton-slekten var så variabel visste jeg ikke: Brede blader. Smale blader. Alle mulige farger.

At Croton-slekten, i likhet med julestjernene, er i Vortemelk-familien, visste jeg heller ikke.

Planter i Croton-slekten bør ikke flyttes på, for da mister de ofte bladene sine. De skal stå lyst og varmt over 15 grader.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Må ligge litt til og julestjerner.

 

 

 

 

Dagens andre oppdatering på tomatplanten som står i glass i stuen kommer her: Noen timer etter at jeg rettet opp glasset så ble noen blader litt slappe igjen! Nå får glasset ligge slik gjennom helgen, om ikke lenger. =) Bladene er ikke lenger visne så lenge glasset ligger slik. Beklager at bilde nummer to ble så uklart.

 

 

Og til slutt en oppdatering på de to julestjernene som jeg pottet om. Den første stjernen, som ble beskåret, har klart seg godt: Se det forrige bildet av denne julestjernen her.

Den andre, som ikke ble beskåret etter ompottingen, hang med stilkene etter at jeg gav den en kraftig dose hjemmelaget, økologisk gjødselvann; nesten ufortynnet gullvann, hehehe…. Etter noen uker så rettet stilkene seg opp igjen før så å si alle bladene drysset av. De nyeste bladene i toppen sitter fremdeles som støpt: Da er det nok håp. Det siste bildet av julestjernen tatt rett før dens blader falt av ser du her.

 

 

 

 

 

 

Plutselig var den halvdød.

 

 

 

 

Tomatplanten i glasset hadde slappe blader i dag tidlig. Jeg kjente på jorden som var litt våt. I går vannet jeg den, ja. Blir plutselig for mye vann for planter som ikke har dreneringshull nederst i potten.

Jeg la glasset på siden slik at flesteparten av røttene ble reddet fra drukningsdøden.

 

 

Litt senere så tomatplanten ut til å ta seg opp.

 

 

 

Mye senere ser den fin ut! Lar likevel glasset ligge på siden resten av dagen.

 

 

 

 

Tomat-o-dato.

 

 

 

I dag vil jeg vise dere tomatplanten som fremdeles gror og lever i et syltetøyglass.

Fine røtter i bunnen av glasset. Røttene har startet å vokse oppover. Har fremdeles ikke fylt på mer jord.

I dag ville også min gamle mormor fylt 100 år om hun hadde levd.

Selv om jeg ikke feirer hverken min egen eller andres bursdager så er akkurat dette litt interessant. For på samme dato som min mormor døde, den 29. januar, så ble min kjære hund Millie født! Dog ikke det samme året.

Bildene av Millie ble tatt for et par dager siden: Verdens beste hund på vei ut på verandaen for å sole seg! I dag startet Millie og jeg dagen med en spasertur.

 

 

 

Noe jeg aldri skal dyrke.

 

 

 

 

Først en liten bilde-oppdatering på mini-grønnsakshagen i vinduskarmen. Her står fremdeles hvitløk, gulrot og selleri. Sellerien stod jo i vann til å begynne med. Glasset den slo rot i brukes av og til som minidrivhus over sellerien frem til den har etablert seg skikkelig i potten.

 

 

 

I går stakk jeg noen flere grønnsaksfrø i potten; blant annet svartrot og gulrot.

 

Så til overskriften:

Én grønnsak som jeg aldri skal dyrket er brokkoli!

Jeg spiser all slags kål bortsett fra brokkoli. Jeg likte i utgangspunktet brokkoli, men jeg tåler den virkelig ikke. Spiser jeg brokkoli så verker det i bihulene og jeg blir litt uvel som om jeg brygger på influensa….. Fordi jeg assosier brokkoli med såre bihuler o.l. så liker jeg ikke lenger smaken/lukten, heller. Også brokkoli som er så sunt, da!

 

Tåler du brokkoli?