Høstet hvitløken.

 

 

Søndag, 30. juni:

 

Høstet en neve markjordbær i hage-parsellen min i kolonihagen.

 

Plukket også noen solbær!

 

Jeg spiste alle bærene med en gang. Gode C-vitaminkilder!

 

Et par kvister hadde knekt på tomatplanten, og da måtte de høstes. Og noen løvetannblader.

 

Høstet all hvitløken i dag! Det ble 98 stykker. For noen dager siden høstet jeg den første hvitløken for å teste hvor langt den hadde kommet i utviklingen. Det er gøy å dyrke hvitløk. Alle kan klare det!

 

Kjørte hvitløkene hjem til leiligheten. Nå skal de ligge og tørke i på verandaen i noen dager. Ikke skylles. Den grønne delen fjernes ikke før det har blitt vissent/gult. Jeg høstet min aller første hvitløk, en gang, jeg også.

 

Og til slutt: Årets første agurkurt blomstrer på parsellen.

 

 

 

 

 

De første markjordbærene.

 

 

Torsdag, 27. juni:

 

Flere steder lar jeg markjordbærene vokse fritt. De dukket opp helt av seg selv. I dag spiste jeg de seks første modne bærene. Jeg har sett modne markjordbær andre steder tidligere i sommer. De har vokst i lune fjellskråninger der solvarmen lagres og reflekteres. Klimaet i parsellen er kjøligere og fuktigere. Hagen er relativt høytliggende. Både nordavind og sønnavind tar godt tak i plantene her.

 

Spiste ett solbær. Ikke helt modent. Resten må henge lenger.

 

I fjor satte jeg fire rader med stiklinger av solbær. De fleste stiklingene har overlevd og vokser bra. Her er den øverste raden. Noen av stiklingene bærer allerede kart.

 

Høstet to minitomater.

 

Høstet en del løpstikke, og som dere vet så skal løpstikke ikke skyldes etter at den er høstet! Det ses ikke så godt på bildet, men cirka én tredjedel av løpstikken jeg høstes hadde rustsopp. Soppbefengte blader skal ikke spises, så de fjernet jeg straks jeg kom hjem. Et jord-dekke av gress rundt planter kan gi grobunn for rustsopp. Særlig de første ukene. Det er greit å være klar over. Pleier ikke å være et stort problem. Blir rustsoppen plagsom så kan man jo bare skyve vekk gress-klippet fra jorden rundt plantene (i en periode).

 

 

Og til slutt: Hagenelliken som jeg fikk i fjor overlevde vinteren og lukter like godt i år!

 

 

 

Nye deltagere i prosjekt karsefrø!

 

 

 

Startet med seks karsefrø. Lepidium sativum. De ble til seks planter. Fire av dem døde, og jeg har to igjen. Resultatet så langt er fem karsefrø.

De to gjenværende karsene satte jeg ut på verandaen etter at et spinnmidd-angrep herjet i stuen. Røttene kan nå vokse gjennom de (alt for) små pottene og ned i næringsrik jord i en større potte. I den store potten står allerede åtte andre karser i full blomst og med noen frøkapsler. Tar de store karsene derfor med i karse-prosjektet! Utgangspunktet er derfor ikke seks, men 14 frø!

 

Møt de nye deltagerne i karse-prosjektet! Så store karser har jeg ikke sett før. Litt større enn de spirene vi dyrker i bomull og klipper av til å ha på brødskiva. 😃 De eldste plantene, som fremdeles står i små potter, skimtes såvidt i alt buskaset.

 

To nærbilder av en gjenlevende eldste. Den har flere frøkapsler.

 

 

 

 

I see you!

 

 

 

Årets første stemorsblomster som jeg sådde av frø.

De står på verandaen her hjemme. Har prøvd å så dem i hagen, men sneglene spiser dem bare opp.

 

Jeg kunne godt dyrket spiselige vekster her på verandaen dersom ikke malingen flasset av verandataket! Gårdeiers ansvar å utbedre.

Blir nok gjort etterhvert.

 

 

Handlet mat.

 

Dette handlet jeg i matbutikken i dag. Jeg er én person i denne husholdningen. Hunden min har et eget opplegg; hennes mat kjøpes hos veterinæren; kaldpresset lakseolje og tyggebein kjøpes i dyrebutikken og godbiter og tyggepinner kjøpes i matbutikken.

Tilbake til min mathandel:

 

  • Havre- og mandel-drikk.
  • Usøtet soya-drikk.
  • Seks små porsjoner makrell i tomat. Makrellen har tross alt levd et fritt og naturlig liv i havet helt til den ble fanget. I motsetning til husdyr som holdes fanget i fjøs på bondegårder eller i oppdrettsanlegg i havet. Jeg spiser helst ikke oppdrettslaks. Aller helst burde jeg ha fisket makrellen selv for å ha minsket dyrenes lidelse.
  • 140 gram østerssopp.
  • Seks økologiske sitroner.
  • Økologiske bananer.
  • Økologiske mandler.
  • Cashewnøtter.
  • Økologisk, tørket mango.
  • 12 egg. Jeg sluttet å spise kylling for mange år siden da jeg lærte hvordan kyllingene hadde det under frakten til slakteriet og på rullebåndene slakteriet mens de fremdeles levde. Da er det bedre at man har noen frittgående høner på tunet hjemme som man av og til slakter raskt uten at de andre hønene er vitne til det. Jeg har ikke tupper på tunet, men noen har nok det. 🙄 😆
  • Økologisk grønnkål. Jeg har ikke dyrket dette på parsellen min ennå. Kanskje en gang snart!
  • 2 pakker ekte marsipan. De inneholder 50% mandler. 😊 😁

 

Selv om jeg ikke er vegetarianer nå så spiser jeg svært lite kjøtt. De siste månedene har jeg valgt produkter fra Grøstad Gård, som har frittgående ute-griser. 👍

Ja, jeg skal dele med dere hva slags mat jeg velger å kjøpe fremover!

 

 

Tomater og grøntfôr.

 

Mandag, 24. juni:

 

Her står fremdeles tomatene som ble angrepet av spinnmidd i stuen. Bak er gressløken.

 

I dag høstet jeg rødkløver, nye løvetannblader, grønn mynte og tomater sådd av frø.

 

Gressløk.

 

Salvie.

 

 

Forøvrig: Jeg har ikke orket å se dokumentaren om grisene som blir mishandlet av disse bonde-jævlene. Men jeg har “uheldigvis” sett noen hjerteskjærende klipp av filmen fordi det vises stadig vekk før jeg rekker å skifte kanal eller bla videre i en avis. Så jeg skjønner tegninga. Dessverre er jeg ikke så veldig overrasket. Husdyrhold på bondegårder har aldri imponert meg, for å si det mildt. Både hold av matdyr og pelsdyr burde avvikles. Jeg er glad for at denne dokumentaren ble laget selv om jeg ikke orker å se den. Stor respekt til hun som filmet de stakkars dyrene. Kanskje folk vegrer seg for å legge mishandlet kjøtt på grillen i sommer og for all fremtid. Dette gjelder ikke bare grisehold. Tenk også på alle kyllinger, sauer, kyr, hester og kaniner med mer som lider uten at vi hører om det. Vi har nok bare sett toppen av et isfjell her. Trist.

 

 

 

Dette spiste jeg i hagen.

 

 

Lørdag, 22. juni:

Da jeg krabbet rundt på alle fire i kveld og luket ferdig del 1 i parsell-hagen plukket jeg meg litt næringsrik mat: Et løvetann-blad og et lite tre av typen bjørk. Alt unntatt røtter og nedre stamme ble spist rett etter at bilde ble tatt. Nam!

 

For å fjerne mest mulig gressplen dekker jeg jorden rundt alle planter med aviser underst og gressklipp på toppen. Så vanner jeg det godt slik at det ligger i ro og faller sammen. Etter en-to uker er gressklippet helt flatt. Gressklipp som jorddekke har mange fordeler:

  • Hindrer ugress i å spire! Ugresset/gressplenen stjeler jo vann og næring fra plantene jeg dyrker.
  • Slipper å luke!
  • Slipper å klippe kanter!
  • Avispapiret og gresset brytes gradvis ned og gir næring til plantene.
  • Jorddekket holder på fuktigheten i jorden. Når plantene er blitt veletablerte så slipper man å vanne like ofte som hvis jorden var bar.
  • Jorden rundt plantene får en jevnere temperatur døgnet rundt.

Jeg legger ikke ferskt gressklipp rett på jorden da det gjerne kan bli for varmt for plante-røttene. Derfor legges avispapir på bakken først. Avispapiret dekker bedre og kveler ugress mer effektivt enn gressklipp alene gjør. Gressklippet må etterfylles etter noen uker. Avispapiret kan legges rett på gressplenen. Trenger ikke å fjerne gressplenen først.

Nei, dette er ikke noe jeg har funnet på selv! Jeg har lært av andre som deler hage-erfaringer på nett. Jeg blir inspirert av andre som dyrker økologisk og effektivt. Norske og utenlandske. Målet er at parsell-hagen skal trenge minst mulig stell og vedlikehold for å holde seg sunn. Gressplenen er ikke en del av dette målet…

 

 

Rundt denne hvitløken la jeg bare gressklipp uten avispapir underst. Ser at ugresset dukker opp her, men likevel mindre ugress enn dersom ikke det var noe jorddekke. Her var det heller ingen gressplen å kvele da dette er et permakulturbed som jeg gjorde ferdig i fjor.

 

 

Kartene på ripsbusken lå ned i gresset. Derfor laget jeg en liten “krykke” til å holde rips-grenen oppe. Jeg brukte toppen av en bjørk som vokser vilt i hekken. Litt knotete å ta bilde av det…, men her er tre forsøk. Jeg fjernet barken av den nedre delen som jeg stakk i bakken slik at bjørken (forhåpentligvis) ikke slår rot!

 

Og til slutt et bilde av lavendelen. I bakgrunnen ses to av tre duftskjærsminer som jeg plantet foran plattingen tidligere i sommer.

 

 

 

 

Dette høstet jeg i dag.

 

 

Var oppe i hagen og jobbet litt: Gjorde halvparten av del 1, og så plantet jeg ut noen flere sommerblomster.

Men før jeg skitnet til hendene så høstet jeg litt mat og tok bilder. =)

Gressløk:

 

 

Oregano.

 

Og litt grønn mynte:

 

Fikk lyst til å teste en av hvitløkene!

 

Den så fin ut, men resten av hvitløkene kan stå noen uker til. Da blir de nok enda større. Alle hvitløkene satte jeg i fjor fra økologiske fedd kjøpt på matbutikken.

Hvitløken som jeg høstet i dag satte jeg til tørk på kjøkkenet. Fjerner stilken først når næringen fra stilken har gått ned i løken.

 

Hagejakken min er en over 20 år gammel ski-anorakk, hehe!

 

 

 

 

 

 

Usprøytet persille.

 

 

I dag høstet jeg garantert usprøytet persille fra verandaen. Har ikke rukket å plante den ut i hagen, ennå. Det tar sånn tid å holde gressplenens linjer stramme i kolonihagen. Jada, jeg syter og klager, men det må da være lov i blant!!! Jeg hater gressplenen, men det har krympet til fordel for vekster jeg har plantet ut. Så hagen min blir bedre! Gradvis.

Tilbake til kruspersillen. Jeg vet at den er helt fri for giftstoffer fordi jeg har sådd den selv. Butikk-kjøpt persille er full av giftige kjemikalier. Dyrk selv! Persille er sunt og godt.

 

 

 

 

Tomater og stramme linjer.

 

 

I dag høstet jeg nok en gang to hjemmedyrkede frilands-tomater. Nam, i grunnen.

 

Jeg stelte halvparten av del 4 i hagen før jeg dro hjem. Jeg ville se episode 2 av programmet om franske hager på nrk 1, med Monty Don. Hadde det ikke vært for dette interessante tv-programmet så hadde jeg gjort ferdig nesten hele del 4. I forrige uke brukte jeg tre kvelder på å gjøre ferdig del 3! Jeg hadde nemlig også sommerblomster å plante ut og hekker å vanne/gjødsle. Dessuten har jeg faktisk en kjær hund og et liv utenom hagen, hehe!

Rundt solbærbuskene oppmuntrer jeg mosen til å gro! Jeg luker vekk gresset. Best å rive gress-jævlene rett opp! Er jeg heldig så følger røttene med. Da blir det mindre å luke vekk fra mosen neste gang jeg er på del 4. Hage-inndelingen ser du en skisse av her!

 

Stramme linjer og kort ved ørene er populært blant hagepatruljen(e). Så da får de jo det! I en kolonihage blir man nemlig hele tiden vurdert og sikkert både kritisert og diskutert av hagepatruljen(e). De går nærmest rundt med linjal og lupe her i Sandefjord Kolonihage! Blir slik der det er fullt av mennesker.

Jeg skraper føttene tungt i bakken hver gang jeg går på min hjemmelagde gangsti i hagen for å slite vekk gresset. Raker også med kultivator her i blant. Vil slite vekk mest mulig gress. Dessverre er gresset ganske slitesterkt. Men man begynner vel å ane en sti her?!?

 

Til tross for hagepatruljer og hageinspektører som alltid følger med så klarer jeg likevel å gå inn i min egen boble av flyt og trivsel når jeg jobber i hagen: Ddim yn ddrwg  =)