Slik laget jeg ostesausen, og alt ble gjort på øyemål. Det var likevel bare jeg som skulle spise retten. Jeg trengte ikke å imponere noen andre; men dette ble faktisk så godt at jeg ikke hadde vært flau over å dele! 😃
En liten skvett med skummet melk + et par klyper hvetemel + resten av saueosten, Manchego, som er lagret i 9 måneder og minner om parmesan, kokte langsomt opp i en kjele. Rørte hele tiden. Allerede her gjorde jeg en feil som resulterte i en kornete ostesaus: Jeg burde ha laget/kokt opp jevningen før jeg tilsatte osten. Men smaken ble ikke forringet av den grunn. 😊
Da ostesausen var nesten ferdig tilsatte jeg gurkemeiepulver og litt sort pepper. Rørte det godt inn mens kjelen stod på platen.
Sausen var ferdig og jeg satte kjelen til siden. Jeg tilsatte til slutt en skvett kaldpresset jomfru-olivenolje og en kvart klype (altså ekstremt lite) sukker og rørte rundt.
Så blandet jeg inn nykokt makaroni i ostesausen før jeg la det på asjetten. Toppet med sort oliven og kantet med rå, økologisk blomkål. 👍 Jeg elsker oliven. Særlig de sorte.
Manchego er laget av sauemelk og mikrobiell løpe. Den vellagrede osten (9 måneder) av sauemelk gav en mild syrlighet. Denne osten smaker friskere og mye bedre enn Parmesanost.
Det ser ut til å gå den rette veien med ingefærroten! Sakte men sikkert. Vekst-punktene har omsider blitt større og mer grønne.
Her er dagens tre bilder. Hver kveld sprayer jeg litt vann på roten. Av og til står den ute i solen på verandaen. Jorden får aldri tørke helt ut. Jeg vanner på sidene i skålen der det ikke er noe særlig jord.
Jeg kokte linser og makaroni i samme kjele i usaltet vann da begge skulle koke i 10 minutter.
Linsene satte jeg til bløt i et glass vann i går kveld.
Jeg hellet av kokevannet og rørte inn en god slump med gurkemeiepulver og litt sort pepper før jeg la det på asjetten.
Jeg toppet det hele med en liten neve usaltede cashewnøtter og noen få ny-knekte peanøtter. Den røde hinnen rundt peanøttene er rik på antioksidanter. Jeg kantet det hele med rå økologisk blomkål og nyhøstet, rå oregano.
Så drakk jeg resten av den plantebaserte og usøtede sjokoladedrikken som er så god og et par kopper te med melk.
På verandaen står oreganoen som jeg kjøpte og delte opp tidligere i vår. Jeg planter dem nok ut på parsellen i løpet av mai. Ved siden av står to solsikkespirer og et par eplespirer som venter på å settes ut i hagen.
Dverg-Anubiasene er som sagt fordelt på flere syltetøyglass.
De har i flere dager stått i direkte sollys i en åpen verandadør og fått en del alger på seg.
Derfor byttet jeg vann i dag. Jeg slang en bomullsdott ned i glasset og lot den suge til seg vann før jeg skviset den over vasken på badet og gjentok.
Jeg fylte på nytt vann slik: Litt lunket vann i hånden som jeg forsiktig hellet over i glasset. Rører substratet minst mulig fordi det ligger jord under grusen.
Anubiasene fyker rundt i glasset ved hver minste bevegelse, og det er ikke mulig for dem å bli rotbundet til substratet. Jeg ser dog litt rotutvikling.
Husker du den bulkete/kvisete rhizomen? Nå har bulkene begynt å utvikle seg til ørsmå blader. 😊 Det største er 1 mm langt.
