I sekstiden bråvåknet Millie og jeg av et brak! En dør smalt i gangen; rett ved mitt øre. Endelig stille…Og så enda et brak, bare høyere, fra samme dør! Må jo si ifra til alle at h*n går. Slik har det vært i noen måneder nå.

Blokken vi bor i ble bygget på 70-tallet; før man hadde lært om lydisolering.

Vi lå lysvåkne en times tid, og jeg grublet på hvorvidt beina måtte skrus av.

I sjutiden luftet jeg Millie før jeg gjorde det jeg hadde hatt lyst til i flere dager: Jeg tippet sengen over på siden og skjøv den inn i stuen som ligger nederst i gangen og lengst unna inngangsdøren vår. Med sengebeina på, ja. Det gikk så lett, så.

Millie og jeg skal sove her i stuen fremover. Her plages vi ikke av at en annens inngangsdør smelles igjen med full kraft til alle døgnets tider. 👍  Vi sov et par timer til. 😊

Jeg er glad for at jeg har en såpass stor leilighet at jeg kan flykte til et mer stille rom! 😃 Aldri i livet om jeg konfronterer vedkommende dør-smeller. Jeg nekter nemlig å bli uenig med noen i min etasje. 😸 😺  ✌️😀

I skrivende stund sitter jeg i et grått ullpledd oppå en gul pute på stuegulvet. Sengen skal ikke bli brukt mer nå enn den ble da den stod på soverommet. Den som har fulgt bloggen en stund vet jo at jeg fjernet sofa og de fleste andre møbler tidligere i år. Jeg har nå to nesten tomme soverom + en stue med seng og et bord (alter) + et nattbord. Og et gangbord. Hundesenger og slikt har jeg beholdt. Millie sover dog i min store seng om natten.

 

Dagens frokost:

• 43 karsespirer av frø som jeg produserte selv i sommer. Sjekk LEPIDIUM SATIVUM på bloggen. Under halvparten av de 100 frøen jeg sådde i siste omgang spirte, men jeg lar resten av frøene ligge på bomullen i tilfelle de bare er sene av seg.
• En klementin.
• Økologisk jasminris som stod i bløt i natt. Jeg tok vare på risvannet og hellet det over i den blå bøtten. Til håret mitt.
• En rå eggeplomme. Eggehviten satte jeg i kjøleskapet; den bruker jeg til gjærbakst senere i kveld. Greit å erstatte litt av vannet med en rå eggehvite.
• Økologiske sesamfrø.
• Litt gurkemeie & sort pepper.

PS: Samme dag som jeg skrev at jeg gruet meg til å eventuelt møte romjuls-gjestene til mine foreldre som nå bor i samme blokk som meg så hadde de bestemt å leie et lokale i byen i stedet for å ha selskapet hjemme. Det har de aldri gjort før, så jeg ble positivt overrasket. 👍 Mibansk magi eller tankeoverføring? 😎

Forrige frokost! =o

 

 

 

 

 

Lepidium sativum og hvitløk.

 

Karsespirene fikk i dag selskap av hvitløkfedd. Jeg satte hvitløken med rot-sonen ned i den våte bomullen. Disse tre feddene deltok i forrige fullmånes pengemagi, så de burde kunne danne spirer med magisk kraft.

 

 

 

 

 

 

Lepidium sativum er en egen kategori på miba-bloggen.

Her er dagens bilde av spirene. 

 

 

 

 

 

LEPIDIUM SATIVUM.

 

Karsen vokser kjempefort! Jeg måtte vanne bomullen igjen i dag.

Se hvor mye de har vokst siden i går.

 

 

 

 

 

De hjemmeproduserte karsefrøene slår raskt rot på kjøkkenbenken.

Jeg har vannet bomullen to ganger, allerede. For det er kjempeviktig at den ikke tørker ut.

Jeg kommer til å produsere flere karsefrø til neste år da det gikk lekende lett til tross for flere angrep av store og små møll-arter. 👍

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er en oppdatering av produksjonen av karsefrø, og første del av innlegget er fra august.

 

“LEPIDIUM SATIVUM” er en egen kategori på bloggen.

 

 

SENT I AUGUST, 2019:

Jeg sådde de 30 første, egenproduserte karsefrøene i våt bomull. Cirka 20 av dem spirte og smakte like pepperaktig godt som karsespirer skal. Allerede nå har jeg gått i pluss: Av de 14 frøene jeg sådde har jeg fått 20 spiredyktige frø. Og flere frø er høstet.

 

 

28. NOVEMBER, 2019:

 

Først i dag tok jeg frem te-esken med frøkapsler, igjen.

Litt av en pirkejobb å lure frøene ut av kapslene sine.

Jeg sådde cirka 100 egenproduserte karsefrø i kveld. Det ligger fremdeles noen frø igjen i te-esken. Jeg skal så dem i løpet av de nærmeste dagene, så det blir minst én oppdatering til i år.

• Jeg brukte en ren terrakotta-skål med bomull og vann. Bomullen skal resirkuleres i et av parsellens permakulturbed.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fortalte dere sist at jeg tok inn karseplantene fra verandaen. Dette for å hindre frøene i å drysser av og blåse av gårde.

 

Karseplantene har vært visne og bladløse de siste dagene.

 

Da jeg så haugen med lort under plantene skjønte jeg hva som var grunnen:

Larver og pupper. Karse er jo i slekt med kål, så jeg forstår sommerfuglene godt når de tiltrekkes av plantene i stuen. Det er helt utelukket å bruke gift for å bekjempe skadedyr, så dette får jeg tåle. 😆

 

 

Likevel:

 

I dag høstet jeg 25 karsefrø!

 

Jeg investerte jo i 14 frø og sitter så langt igjen med 30 frø. =) Nesten som å få renter i banken, bare enda bedre. Jeg slipper å betale bankens transer og gebyrer.

 

Nysopet gulv.

Totalt 30 karsefrø. Så langt.

 

 

PS: Ja, jeg er klar over at kameraet gir noen mørke flekker og en mørk stripe på bildene. Enten må kameraet renses eller så må jeg kjøpe nytt. Kan kameraer renses, forresten? Foreløpig må det forbli slik.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag høstet jeg noen modne frøkapsler på krydderkarsen. Men ingen frø, ikke engang umodne frø! Bare et par tynne, tørre skalker i hver kapsel.

🙄 🌺

Fremdeles har jeg altså bare høstet fem modne karsefrø.

 

Potten med de frodige karseplantene har stått ute på verandaen. Nå kan de stå inne i stuen resten av sesongen.

 

Planter kan være uforståelige noen ganger. Men jeg velger å dele både når jeg lykkes og mislykkes her på bloggen. 👩‍💻

 

 

I begeret ligger de eneste fem frøene jeg har høstet så langt. Ved siden av ligger dagens narre-kapsler!

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er det ikke lenge til jeg kan høste frø av karsen, igjen. Har ikke høstet flere enn de fem første.

Potten med karse (og noe hvitløk) står fremdeles på verandaen. Inn for å fotograferes.

Jeg venter på at frøkapslene skal bli helt grå-gule og tørre.

 

 

 

 

 

 

 

 

Startet med seks karsefrø. Lepidium sativum. De ble til seks planter. Fire av dem døde, og jeg har to igjen. Resultatet så langt er fem karsefrø.

De to gjenværende karsene satte jeg ut på verandaen etter at et spinnmidd-angrep herjet i stuen. Røttene kan nå vokse gjennom de (alt for) små pottene og ned i næringsrik jord i en større potte. I den store potten står allerede åtte andre karser i full blomst og med noen frøkapsler. Tar de store karsene derfor med i karse-prosjektet! Utgangspunktet er derfor ikke seks, men 14 frø!

 

Møt de nye deltagerne i karse-prosjektet! Så store karser har jeg ikke sett før. Litt større enn de spirene vi dyrker i bomull og klipper av til å ha på brødskiva. 😃 De eldste plantene, som fremdeles står i små potter, skimtes såvidt i alt buskaset.

 

To nærbilder av en gjenlevende eldste. Den har flere frøkapsler.