Startet med seks karsefrø. Lepidium sativum. De ble til seks planter. Fire av dem døde, og jeg har to igjen. Resultatet så langt er fem karsefrø.
De to gjenværende karsene satte jeg ut på verandaen etter at et spinnmidd-angrep herjet i stuen. Røttene kan nå vokse gjennom de (alt for) små pottene og ned i næringsrik jord i en større potte. I den store potten står allerede åtte andre karser i full blomst og med noen frøkapsler. Tar de store karsene derfor med i karse-prosjektet! Utgangspunktet er derfor ikke seks, men 14 frø!
Møt de nye deltagerne i karse-prosjektet! Så store karser har jeg ikke sett før. Litt større enn de spirene vi dyrker i bomull og klipper av til å ha på brødskiva. 😃 De eldste plantene, som fremdeles står i små potter, skimtes såvidt i alt buskaset.
To nærbilder av en gjenlevende eldste. Den har flere frøkapsler.
Den første blomstringen er over. Noen få, umodne frøkapsler er å se.
Jeg har beskåret alle karseplantene i høyden. Noen har svart med å skyte nye skudd i bladfestende. Bra! Én av dem har dødd av beskjæringen. Det gir større forventning til de fem gjenværende: De må produsere minst sju (spiredyktige) frø for at eksperimentet skal være vellykket!
Denne karsen har to frøkapsler, og det ser ut som hver av dem inneholder to frø.
Frodige, små blader.
En som ikke har blomstret ennå. Nye skudd i bladfestene gir nytt håp. 🐸
Denne vesle tassen har én frøkapsel med ett frø inni. Det gir (kanskje) totalt fem frø så langt.
Den som har fulgt med på miba.blogg.no i år husker nok at jeg vil produsere karsefrø.
Utgangspunktet var altså seks frø som ble til seks planter. Hvor mange nye, spiredyktige frø klarer disse seks karse-plantene å oppdrive? (Om noen i det hele tatt?)
