Jeg drepte!

 

 

I natt drømte jeg så mye rart, altså:

Jeg hadde kjøpt en 5 kilometer lang gate; en blindvei, som strakk seg ut på en halvøy et sted på USAs østkyst. Eiendommene som grenset til veien fulgte med på kjøpet. Ett og annet hus lå på eiendommene, men stort sett var det deilig, urørt land. =)

Jeg spurte selgeren om jeg kunne tjene penger på å leie ut husene til dem som allerede bodde i husene….langs veien jeg hadde kjøpt. For et rart spørsmål, forresten.

Jeg oppfattet ikke riktig svaret jeg fikk, men jeg tror nok han sa “Nei”, ja.

Prisen på veien med tilhørende tomter var på 60 000 dollar. I drømmen tilsvarte det 600 000 kroner.

Jeg var glad og spent. Så langt var drømmen positiv.

Men så ble det litt stress:

Jeg brukte all min tid på mitt nykjøpte land, og dermed glemte jeg å pugge til geografi-prøven. I drømmen var jeg tilbake på gymnaset, tydeligvis. Det snødde tungt og jevnt, og jeg sluttet helt å gå til skolen mens jeg flere ganger om dagen fikk servert statistikk som viste hvordan mine fremtidsmuligheter dalte for hver dag jeg sluntret unna skole og pugging. PUH! Folk prøvde hele tiden å skremme meg og gi meg dårlig samvittighet for at jeg valgte bort utdanningsmuligheter. Likevel nektet jeg å gå på skolen. “Jeg trenger ikke det jeg lærer på skolen!” ropte jeg. ( I virkeligheten var jeg en pliktoppfyllende elev som ikke skulket. Geografi var dessuten ett av mine favorittfag! )

Det var vinternatt. Jeg satt ute i snøen og smug-røkte ( i virkeligheten røyker jeg ikke, men jeg gjorde det en gang, ja) på en trapp utenfor en skole, butikk eller restaurant. Ut på trappen kom en sur gubbe som lignet en killer clown. Han klagde og maste fælt. Jeg drepte ham og tråkket ham skikkelig ned i den kramme snøen på trappen.

Etterpå satt jeg timesvis i forhør. Folk var sinte fordi de alle sammen hadde likt killer clownen. Han var vennen deres. Utspørreren var en Fønix-ansatt ( som jeg i virkeligheten jevnlig måtte forholde meg til for 10-12 år siden ).

Alle mistenkte at jeg var morderen, men de var ikke helt sikre; de hadde nemlig ikke funnet nok beviser. Jeg satt og svettet i forhørsrommet, med den Fønix-ansatte på den andre siden av bordet, men jeg tviholdt på min forklaring om at jeg var uskyldig. Jeg var sta: Ville heller dø enn å tilstå drapet jeg hadde begått.

 

Så våknet jeg; lettet og glad.

 

Drømte du noe “gøyalt” i natt?!?

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg