Fem ompottinger og to julestjerne-oppdatering.

 

 

 

Fem ompottinger:

 

 

Husker du de fem småplantene som jeg kjøpte på Plantasjen den 3. februar? Hvis du vil se dem igjen og/eller se hva de kostet så trykk her.

I dag pottet jeg om alle fem.

Trærne fikk hver sin potte. Rose og grønnrenner vokser videre i en felles potte; de to kler hverandre!

 

Kun to av de fem prydplantene hadde navnelapp fra butikken:

  • Grønnrenner, Clorophytum comosum, som står sammen med rosen. Grønnrenner stammer fra det tropiske og sørlige Afrika.
  • Elefantfot, Baucarnea recurvata, som ses i midten på de to første bildene. Elefantfot lagrer vann i den tykke klumpen nederst på stammen, og den tåler både direkte sol og å tørke litt. Opprinnelseslandet er Mexico.

 

De øvrige tre småplantene var merket “Mix colli”.

 

 

Grønnrenner hadde masse rotknoller som jeg knep av. Jeg stakk knollene i egne potter med jord. 

 

Planten er jo kjent for sin villige spredning. Tror ikke jeg har hatt grønnrenner før, jeg. Den var nok for vanlig/kjedelig for min smak.

Men smaken kan endre seg, og grønnrenner er jo virkelig underbar!

 

Denne samplantingen ble jeg fornøyd med. 

 

Julestjerne-oppdateringer:

 

 

Husker du julestjernene, Euphorbia pulcherrima, som jeg reddet fra den sikre død?!? Trykk her for å se da jeg pottet dem om.

 

 

Julestjerne nummer 1: Denne beskar jeg etter ompotting. Nye grønne blader er på vei. Om de nye bladene blir røde eller grønne gjenstår å se.

 

 

Julestjerne nummer 2: Denne beskar jeg ikke etter ompotting. Julestjernen har fått flere nye blader enn “julestjerne nummer 1”, og alle dens nye blader starter som grønne før de blir helt røde.

 

Julestjerner kommer opprinnelig fra ulendte fjellskrenter i jungelen i det vestlige Mexico. Også der nede blir julestjernenes blader røde (eller hvite) om vinteren. Resten av året har jungelens julestjerner grønne blader. Julestjerner kan bli store trær.

 

 

De gamle aztekerne i Mexico brukte julestjernen blant annet til å fremstille rødfarge og lage feberdempende medisin.

 

Bildet er lånt av Wikipedia og viser aztekere under en blomster-seremoni.

 

 

 

 

Jeg tok feil!

 

 

 

Jeg skrev for litt siden at de små hjelperne, som nå forresten er tilbake i akvariet, var av arten vanlig damsnegl, Radix peregra.

Jeg tok feil. Sneglene i mitt akvarium er blæresnegler, Physella acuta.

  • Blæresneglene blir omtrent 1 centimeter og har tynne, hårlignende følehorn.
  • Vanlig damsnegl blir 2-3 centimeter og har kraftigere følehorn som ligner på ører.
  • Begge snegletyper er vanlige “pestsnegler” i ferskvannsakvarier. Litt ufortjent navn, egentlig.
  • Begge snegletyper dør vanligvis etter at de har lagt sine egg etter cirka ett års levetid. Dette stemmer nok ikke: Mine har lagt masse egg, men de lever fremdeles.
  • Alle individer er faktisk tvekjønnede. Gjelder både damsnegler og blæresnegler.

 

Jeg tillater meg å bruke dette bildet som jeg fant på en annen nettside. Jeg sletter det selvsagt dersom eieren ikke liker det. =)

God forklaring på forskjellen mellom de to sneglene:

 

En av mine snegler:

Snegler er interessante skapninger. Undervannssnegler er artige å følge med på!

 

 

 

 

 

Uhellet har vokst.

 

 

For en stund siden dyrket jeg en tomatplante ved et “uhell”.

Her er dagens oppdatering av tomat på glass!

Jeg har ikke turt å potte den om da jeg er redd for å skade røttene dens. Dette er “vanlig” tomat. I tillegg har jeg sådd årets første minitomater.

Utenfor måker et playmobil-menneske; over oss er himmelen blå.

 

 

 

Sandsneglenes oppdatering.

 

 

Straks sandsneglene ble puttet i akvariet så gravde de seg ned. Så ikke mye til dem før i dag.

Det er jo dét de gjør. De graver etter mat i sanden. Dette fører til et renere og mindre kompakt substrat. Godt for plantenes røtter. Godt for akvaristen som slipper et skittent belegg på toppen av sanden!

Kamuflasjen deres er effektiv. Ikke så lett å oppdage sandsneglen som ligger foran den midterste planten! Kameraet mitt gjør det ikke lettere….det er upraktisk til akvariefotografering. Sneglen på bildet er forøvrig på vei ned i sanden igjen.

Siden dette er første gang jeg har sandsnegler så synes jeg det er ekstra artig.

Jeg måtte skru på panelovnen i akvarierommet etter deres ankomst. De tåler ikke under 16-18 grader.

 

 

 

 

 

Prosjekt karse.

 

 

Seks kjøpte frø og seks potter med vanlig jord.

 

Her skal det produseres karsefrø!

 

For et par år siden produserte jeg spiredyktige frø av karse, Lepidium sativum, her inne i leiligheten. Det var på sommeren. Stuen ble for lys, varm og tørr; kjøkkenet hadde perfekte forhold.

Denne gangen skal eksperimentet skje under mer kontrollerte forhold. Frøene skal telles.

På sikt kan det hende at jeg blir selvforsynt av karsefrø! Kanskje ikke så gøy for frø-produsentene…, men hvor mange andre enn meg gidder vel egentlig å strekke seg mot et slikt mål. =D Ja, kanskje to-tre andre planteinteresserte mennesker i Norge/Skandinavia gjør dette?

 

Hvor mange frø tror du jeg får ut av hvert frø?

 

Karse er en flerårig plante i korsblomstfamilien som vokser i fuktige områder i Eurasia. Den er i slekt med kålplanter.

 

 

 

PS: Min MacBookPjo gij seg ikke. Han siej at det hetej “planteintejesserte” ! Jød stjek undej alt annet…!

 

 

PS: Emojier bli fremdeles til spørsmålstegn på bloggen og i kommentarfeltet.

 

 

 

 

Gjenbruk av selleri og banan!

 

 

 

 

På kjøkkenbenken står litt matavfall og spirer på nytt: Det er restene etter økologisk stangselleri som er plassert i vann. Både nye stilker og en liten rot er på vei! 😃

 

Og så en liten oppdatering på bananvannet som fremdeles står her og fermenterer! Bananvannet skal brukes som plantenæring. Se så mørkt det har blitt! Jeg har ikke åpnet glasset siden sist. Plantene vil nok juble av glede når de får servert dette brygget blandet med vann. Har aldri gjort dette før, men det må da bli bra. 🍌

 

Det er litt artig å gjenbruke matvarer som man har hjemme! 😃