HVITLØK.

 

Små hvitløker fra en gammel hvitløk-blomst ble som sagt sådd i stuen. Der spirte de og trivdes i noen gode måneder.

I dag var de eldste spirene slappe og bleke. Potten med mini-hvitløker er tung og kan ikke flyttes til et lysere sted når solen går ned. Lite lys pluss god stue-varme er vel grunnen til at hvitløkene har blitt sjabre. 

Med en gammel neglesaks (i mangel av annet redskap) gravde jeg forsiktig opp de eldste og største spirene for å bevare mest mulig av røttene. Kanskje hvitløken/roten kan trekke opp i seg næring fra de tynne røttene? Jeg lærer mens jeg prøver meg frem her! Får i hvert fall håpe at de ikke dør i kjøleskapet, for jeg har jo satt meg et mål!

Frokost. Partner in crime.